Mat

Matproduksjon har høye klimagassutslipp og det er godt for både klimaet og lommeboka å redde mer av denne maten. Redusert matsvinn har det nest høyeste potensialet for utslippsreduksjon av tiltakene i jordbruket. I Norge har matredding mulighet til å redusere utslippene med 1,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030.

Mat er en viktig del av både bærekraftsmål 2 Utrydde sult og bærekraftsmål 12 Ansvarlig forbruk og produksjon. 

Jordbruket står for 8 prosent av klimagassutslippene i Norge. Utslipp fra jordbruk i Kristiansand står for 3 prosent av de lokale utslippene (Miljødirektoratet, 2019). Klimakur 2030 viser i jordbrukskapittelet til at tiltakene «overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk» og «redusert matsvinn» er de tiltakene som gir høyest potensial for utslippsreduksjon (anslagsvis hhv. 2,9 og 1,5 millioner tonn CO2e i perioden 2021–2030). Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk. Dette vil i praksis innebære en reduksjon i andelen rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt (maks 500g/uke) og en økning i plantebasert kost og fisk hos deler av den norske befolkningen. Kostholdet må også inneholde en større andel norskproduserte varer for blant annet å sikre bedre matsikkerhet. Samtidig må det bidra til reduksjon av matsvinn, da det betydelige matsvinnet er både en klimamessig og etisk utfordring. Det er også bakgrunnen for at Regjeringen og matbransjen i 2017 inngikk en avtale om å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030. En tredjedel av all mat som produseres i verden, blir kastet. I Kristiansand kaster hver innbygger 37kg spiselig mat i året (2020), landsgjennomsnittet er på 42kg. Kristiansand kommune vedtok i 2016 at «kommunen skal bli best i Norge på å ikke kaste mat» og har en handlingsplan med tiltak rettet mot innbyggere, næringsliv og internt i kommunen. Å redusere matsvinn er et kostnadseffektivt tiltak, det er fortsatt store muligheter for å redusere matsvinnet i Kristiansand. Det er derfor viktig at det utvikles helhetlige og mest mulig «kortreist kretsløp» både når det gjelder dyrking/ produksjon, distribusjon, forbruk og håndtering av restprodukter (matavfall, slam m.m.). Dette kan i tillegg til å gi mer klimaeffektivt landbruk også styrke nasjonal matsikkerhet, øke verdien av kulturlandskapet og styrke naturmangfoldet.

I Klima- og miljøstrategien til Kristiansand kommune er mat og jordbruk et viktig tema, og tre strategier er direkte knyttet til dette: 

• I Kristiansand har alle god kompetanse om bærekraftig kosthold og matproduksjon.
• I Kristiansand er det god matberedskap og marked for kortreist, bærekraftig mat.
• Kristiansand har redusert sitt matsvinn pr. innbygger med 50 %.