Kommunens ENØK-prosjekt

Gode resultater med ENØK-prosjekt i kommunen

- ENØK-prosjektet i kommunen er et målrettede tiltak for å redusere energiforbruket og endre til mer klimavennlige løsninger i kommunens drift og vedlikehold av bygg. Vi ser at det å ha et ENØK-prosjekt i organisasjonen som kontinuerlige jobber med forbedringer og drift kan være et nyttig tips også for andre, sier prosjektleder for ENØK-prosjektet Yngvar Einarsmo, som leder avdelingen Drift Energi og Ventilasjon i kommunen sammen med fagfolk som ivrer for energisparing og -styring.

Prosjektet har bidratt til akkumulerte besparelser for kommunen på over 200 millioner kWh i perioden 2007-2021.

Bilde til venstre: Fagfolk i Byggservice drift som jobber med ENØK-prosjektet. Fra venstre driftsteknikere Øystein Lie, Edvin Abrahamsen og Tor Arne Andresen, leder Yngvar Einarsmo, fagleder Arnt Gunnar Flottorp, driftsteknikere Frode Ringe og Perry Netland.

Ha gode målesystemer og kontroll

- For å ha god kontroll på energibruken er det avgjørende for både private boliger, industri- og kontorbygg å ha gode målesystemer. Det gjør det mulig å iverksette tiltak som kan måles og se hva som gir effekt for å redusere forbruket, sier leder for ENØK-prosjektet.

I store bygg er det snakk om en sentral driftskontroll (SD) hvor en kan senke og heve temperaturen i rom, starte og stoppe ventilasjonen og slå av og på lys.

Sentral driftskontroll betyr at vi har en egen sentralisert driftssentral for samtlige formålsbygg vi drifter i kommunen. Vi kan styre fra vår driftssentral i Rådhuskvartalet og også styre byggene direkte fra en PC der vi har nett-tilgang.

For private brukere finnes det apper fra en rekke strømleverandører som kommuniserer med strømmåleren i boligen og gjør det enkelt å følge med på energiforbruket og strømprisene.

Bilde til venstre: Leder av Byggservice drift, Yngvar Einarsmo

Behovsstyring etter brukerbehov

- Vårt primære mål er å styre lys, temperatur og ventilasjon etter brukernes behov. Ved å gjøre innstillingene riktige her får vi smarte og energieffektive bygg, sier driftstekniker Tor Arne Andresen i Byggservice drift.

- Vi jobber for å gi våre mange tusen brukere komfort når de er i byggene og spare energi når lokalene er tomme. Skoler, barnehager og kontorbygg står tomme store deler av døgnet, og her er det gode sparemuligheter med både å slå av lyset, senke temperaturen og stoppe ventilasjonen, forteller Andresen, som opplever at de har høy kundetilfredshet i arbeidet.

Vi har plassert ut om lag 30.000 følere i de fleste rom som sender og mottar signaler som styres fra en driftssentral i kommunen. Her programmeres temperatur, nattsenking og ventilasjon.

Et eget kontrollteam sjekker alle bygg og lokaler hvert eneste år og skifter ut defekte komponenter som blant annet aktuatorer som styrer temperaturen i radiatorer. Dette er sårbare komponenter som ikke har så lang levetid og må skiftes jevnlig for å gi effekt.

Bilde til venstre: Driftstekniker Geir Nordstokkå viser invertere som konverterer likespenning i solcellepanelene til 400 V.

Solceller med batteri i eksisterende bygningsmasse

- Det monteres nå solceller på de fleste nybygg i kommunen. Vi har også et stort solcelleprosjekt på gang i kommunen i eksisterende bygningsmasse som vi håper politikerne vil støtte opp om i budsjettet for 2023 til 2025. Investering i solceller koster penger, men det lønner seg og vi beregner om lag 7-8 års inntjeningstid, forteller Einarsmo.

Driftstekniker Geir Nordstokkå viser solcelleanlegget på Møllestua barnehage, et pilotprosjekt i Fremtidens byer som åpnet i 2012. Dette er kommunens første solcelleanlegg som la grunnlaget for den store satsingen på solceller i kommunen.

Det er montert 384 solcellepaneler som dekker 533 kvm på taket av barnehagen med installert effekt på 32,5 kW. Solcelleanlegget produserer årlig om lag 20.000 kWh, og på gunstige dager produserer anlegget nok til å selge overskuddet.

-Solcellepanelene på Møllestua barnehage var et piltotprosjekt for kommunen, og nye anlegg monteres nå ikke flatt som her, men litt skrått. Panelene er blitt bedre og også enheter til hele anlegget, sier driftstekniker Geir Norstokkå, som viser at panelene må spyles og holdes fri for lauv, mose og snø for å virke optimalt.

Pilotprosjektet var det første i landet, og folk kom fra hele landet for å se. Erfaringene gjennom 11 år har gjort at nye solcelleprosjekter blir bedre og nye komponenter utvikles og blir stadig bedre. Et nyttig erfaringsprosjekt.