Kommunens ENØK-prosjekt

I 2007 startet kommunen et strømsparingsprosjekt som har redusert energiforbruket med 38 prosent frem til i år. ENØK-ekspertene i Kristiansand kommune styrer varme, kjøling, ventilasjon og lys for totalt 450.000 m2 fordelt på 165 kommunale bygg. Her deler vi våre beste tips og erfaringer fra ENØK-prosjektet som er aktuelt for både private boliger og store bygg.

Driftstekniker Geir Nordstokkå i Byggservice drift i Kristiansand kommune viser frem solcelleanlegget på Møllestua barnehage, et pilotprosjekt i Fremtidens byer som åpnet i 2012. Dette er kommunens første solcelleanlegg som la grunnlaget for den store satsingen på solceller i kommunen.

Gode resultater med ENØK-prosjekt i kommunen

- ENØK-prosjektet i kommunen er et målrettede tiltak for å redusere energiforbruket og endre til mer klimavennlige løsninger i kommunens drift og vedlikehold av bygg. Vi ser at det å ha et ENØK-prosjekt i organisasjonen som kontinuerlige jobber med forbedringer og drift kan være et nyttig tips også for andre, sier prosjektleder for ENØK-prosjektet Yngvar Einarsmo, som leder avdelingen Drift Energi og Ventilasjon i kommunen sammen med fagfolk som ivrer for energisparing og -styring.

Prosjektet har bidratt til akkumulerte besparelser for kommunen på over 200 millioner kWh i perioden 2007-2021.

Bilde til venstre: Fagfolk i Byggservice drift som jobber med ENØK-prosjektet. Fra venstre driftsteknikere Øystein Lie, Edvin Abrahamsen og Tor Arne Andresen, leder Yngvar Einarsmo, fagleder Arnt Gunnar Flottorp, driftsteknikere Frode Ringe og Perry Netland.

Ha gode målesystemer og kontroll

- For å ha god kontroll på energibruken er det avgjørende for både private boliger, industri- og kontorbygg å ha gode målesystemer. Det gjør det mulig å iverksette tiltak som kan måles og se hva som gir effekt for å redusere forbruket, sier leder for ENØK-prosjektet.

I store bygg er det snakk om en sentral driftskontroll (SD) hvor en kan senke og heve temperaturen i rom, starte og stoppe ventilasjonen og slå av og på lys.

Sentral driftskontroll betyr at vi har en egen sentralisert driftssentral for samtlige formålsbygg vi drifter i kommunen. Vi kan styre fra vår driftssentral i Rådhuskvartalet og også styre byggene direkte fra en PC der vi har nett-tilgang.

For private brukere finnes det apper fra en rekke strømleverandører som kommuniserer med strømmåleren i boligen og gjør det enkelt å følge med på energiforbruket og strømprisene.

Bilde til venstre: Leder av Byggservice drift, Yngvar Einarsmo

Behovsstyring etter brukerbehov

- Vårt primære mål er å styre lys, temperatur og ventilasjon etter brukernes behov. Ved å gjøre innstillingene riktige her får vi smarte og energieffektive bygg, sier driftstekniker Tor Arne Andresen i Byggservice drift.

- Vi jobber for å gi våre mange tusen brukere komfort når de er i byggene og spare energi når lokalene er tomme. Skoler, barnehager og kontorbygg står tomme store deler av døgnet, og her er det gode sparemuligheter med både å slå av lyset, senke temperaturen og stoppe ventilasjonen, forteller Andresen, som opplever at de har høy kundetilfredshet i arbeidet.

Vi har plassert ut om lag 30.000 følere i de fleste rom som sender og mottar signaler som styres fra en driftssentral i kommunen. Her programmeres temperatur, nattsenking og ventilasjon.

Et eget kontrollteam sjekker alle bygg og lokaler hvert eneste år og skifter ut defekte komponenter som blant annet aktuatorer som styrer temperaturen i radiatorer. Dette er sårbare komponenter som ikke har så lang levetid og må skiftes jevnlig for å gi effekt.

Bilde til venstre: Driftstekniker Geir Nordstokkå viser invertere som konverterer likespenning i solcellepanelene til 400 V.

Tett samarbeid mellom drift og brukere

- Får å få til god behovsstyrt drift av bygg er det viktig å ha en god dialog og tett oppfølging av brukerne. Informasjon og enkle kanaler for å melde behov og problemer gir god effekt. Alle som benytter lokalene skal oppleve at de bli hørt og ivaretatt. Vi kan på bakgrunn av innspill og tilbakemeldinger foreta nye innstillinger og tiltak som bidrar til sparing, sier fagleder Arnt Gunnar Flottorp i Byggservice drift.

Uansett hvor bra anleggene er, så er vi avhengige av å få tilbakemeldinger fra brukerne for å finne de små sparemuligheter over alt, som samlet sett gir store gevinster.

- Vi prøver hele tida å høste litt mer gevinster og redusere energiforbruket, sier Flottorp, som også oppfordrer brukerne til å kle seg etter temperaturen og bidra nå når temperaturen nå senkes med et par grader i alle kommunale bygg - unntatt i helsebygg.

Kommunedirektørens ledergruppe har vedtatt at temperaturen skal senkes i kontorbygg, kulturarenaer, skoler og andre bygg fra og med 3. oktober i år, for å redusere kostnader og være et viktig bidrag i dagens situasjon med knapphet på energi.

Egen e-post for brukere

Kommunen har en egen e-post for kommunikasjon med driftsavdelingen som er bemannet til kl. 22.30 på kvelder i uka og til kl. 14.30 helgedager, sd.anlegg@kristiansand.kommune.no. Her kan brukere melde inn om lokaler som er for varme eller kalde og gi forslag til strømsparetiltak. Noen glemmer også å melde oss om arrangementer og bruk av lokaler. Her er vi kjappe og fleksible og bidrar med å sette på varme og ventilasjon når de kontakter oss, forteller driftstekniker Geir Nordstokkå. 

Tiltak i private boliger

Kommunens eksperter anbefaler privatpersoner å følge med på strømforbruket på en egen app. Oppvarming av varmtvann og bruken av tørketrommel er energikrevende, sier driftstekniker Geir Nordstokkå, og gir følgende tips:

  • Å investere i en sparedusj kan gjerne lønne seg etter 2 måneders bruk
  • Varmepumpe er en god investering som gjerne betaler seg ned innen 2 år med dagens strømpriser.
  • ENOVA gir støtte til investering i solceller som også kan være et gunstig tiltak for en del boliger

Kommunens ENØK-eksperter støtter også opp om rådene som mange nå gir, om å kjøre fulle oppvaskmaskiner og vaskemaskiner og å lade smart til gunstige tider på døgnet.

Tiltak i kommunale bygg

- Vi har montert mange luft til luft varmepumper i barnehager, skoler og fritidsbygg. Noen steder er det også investert i bergvarme og solcelleanlegg, forteller driftsleder Yngvar Einarsmo.

I drift av ventilasjonsanlegg er det også mye å hente, og vi har byttet fra kryssvekslere til roterende gjenvinner i våre ventilasjonsanlegg. Her kan en også kan gjenvinne temperatur fra rommene i bygg når en trenger det. En kryssveksler i ventilasjon gjenvinner om lag 40 prosent av varmen, men med roterende gjenvinner økes gjenvinningsgraden til om lag 85 prosent.

Solceller med batteri i eksisterende bygningsmasse

- Det monteres nå solceller på de fleste nybygg i kommunen. Vi har også et stort solcelleprosjekt på gang i kommunen i eksisterende bygningsmasse som vi håper politikerne vil støtte opp om i budsjettet for 2023 til 2025. Investering i solceller koster penger, men det lønner seg og vi beregner om lag 7-8 års inntjeningstid, forteller Einarsmo.

Driftstekniker Geir Nordstokkå viser solcelleanlegget på Møllestua barnehage, et pilotprosjekt i Fremtidens byer som åpnet i 2012. Dette er kommunens første solcelleanlegg som la grunnlaget for den store satsingen på solceller i kommunen.

Det er montert 384 solcellepaneler som dekker 533 kvm på taket av barnehagen med installert effekt på 32,5 kW. Solcelleanlegget produserer årlig om lag 20.000 kWh, og på gunstige dager produserer anlegget nok til å selge overskuddet.

-Solcellepanelene på Møllestua barnehage var et piltotprosjekt for kommunen, og nye anlegg monteres nå ikke flatt som her, men litt skrått. Panelene er blitt bedre og også enheter til hele anlegget, sier driftstekniker Geir Norstokkå, som viser at panelene må spyles og holdes fri for lauv, mose og snø for å virke optimalt.

Pilotprosjektet var det første i landet, og folk kom fra hele landet for å se. Erfaringene gjennom 11 år har gjort at nye solcelleprosjekter blir bedre og nye komponenter utvikles og blir stadig bedre. Et nyttig erfaringsprosjekt.

Bytte til LED-lys

Bytte fra vanlige lyspærer og armatur til LED-lys gir gode besparelser med rask inntjening. - Vi har nå byttet til LED-lys i de fleste helsebygg og idrettshaller, og er nå i gang med å bytte til LED-lys i alle skolebygg. I prosjektet bygger vi om eksisterende armaturer til LED, og bytter ut de som ikke er aktuelle for ombygging til nye LED-armaturer.

Behov for mer kjøling

Vi merker at sommertemperaturen varer lenger og lenger, og det er nå nærmere 6 måneder i året hvor det ikke er behov for å ha særlig varme på. Men somrene blir også varmere, noe som medfører økt behov for kjøling.

En rekke kommunale bygg av nyere dato blir veldig varme i sommervarmen og krever mer kjøling, som igjen er energikrevende på sommeren.  Her må vi stadig tenke nytt for å kunne tilpasse oss klimaendringene, sier Einarsmo, som synes det er spennende å jobbe med ENØK-prosjektet i kommunen, et viktig bidrag i kommunens klimaomstilling.

-Kjøling med energibrønner er det alternativet vi liker best, da henter vi kjøling opp fra borehull i grunnen som gjerne kombineres med en varmepumpe som benyttes til oppvarming høst, vinter og vår, forteller han.

- Vi har oppnådd gode resultater i ENØK-prosjektet takket være engasjerte ledere i Eiendom og kommuneledelsen, samt politikere som har bevilget penger til ENØK-tiltak. Uten et godt samarbeid internt i Eiendom og de som jobber og bruker byggene hadde vi ikke oppnådd det vi har klart til nå, mener prosjektleder Yngvar Einarsmo.

ENØK-prosjektet i Kristiansand kommune

ENØK-prosjektet i Kristiansand kommune startet opp i 2007 med 2006 som referanseår på forbruk. Målet med prosjektet var å redusere energiforbruket med om lag 10 prosent. Kommunen har gjennom disse årene oppnådd en energireduksjon på om lag 38 prosent, som igjen vil si at vi i dag bruker i snitt om lag 103 kWh per kvadrat i byggene.

Akkumulerte besparelser i kWh for 2007-2021 er over 200 millioner kWh.

Deltakere i ENØK-prosjektet er byggforvaltere, byggdriftere, driftsteknikere, fagleder SD, ledere i aktuelle bygg og i noen grad eksterne innleide rådgivere. Det meste som utføres av ENØK-tiltak lyses ut i konkurranser der det på forhånd er laget kravspekk.

Publisert: 28. oktober 2022 15:24
Oppdatert: 11. juni 2024 10:29