Kortreist mat på Finsland skole

Sopptur, jakt og griseprosjekt – på Finsland skole får elevene god kjennskap til lokale matressurser.

Skrevet av Åse Marie Søisdal

Finsland skole befinner seg helt øverst i Kristiansand kommune. Her er skog og aktive gårdsbruk blant de nærmeste naboene og bylivet en times busstur unna. Skolen har et sterkt fokus på miljø, og tidligere i år gjennomførte skolen en tverrfaglig miljøuke hvor alle timene ble brukt til klima- og miljøtema.

De ansatte på skolen er flinke til å benytte stedets lokale særpreg i undervisningen.

– For elevene er det viktig at vi presenterer miljøtemaene med en «Finslandsvri». Slik skapes nærhet mellom undervisningen og elevenes egne liv, og undervisningen oppleves som relevant, sier rektor Harald Bjøran.

Samarbeid

Rett før høstferien drar ungdomsskoleelever fra valgfagene natur/friluftsliv og fysisk aktivitet/helse på sopptur. Foreldre og elever på andre valgfag, er også invitert med. Soppturen er sponset av FaU og ungdomslaget UL Fram, som har gått sammen om å hyre inn soppkontrollør Helle Ringereide.

Kunnskap er livsviktig

Soppturen begynner med at instruktør Ringereide tar imot de frammøtte på skolekjøkkenet. Her får elevene en kort innføring i hvordan man skiller de vanligste soppgruppene, som er skivesopper, rørsopper, piggsopper og ribbesopper.

Etter innføringen får elevene prøve seg på å sortere et utvalg sopp i grupper. Det er vanskeligere enn man skulle tro. Flere får seg en overraskelse når det viser seg at «piggsoppen» er en ung, giftig fluesopp.

Elevene får prøve seg på å sortere et utvalg sopp i grupper.

– Det finnes mye god matsopp, men sopp kan også være svært giftig. Derfor er det viktig å ha kjennskap til hvilke sopper man trygt kan spise og hvilke sopp man bør unngå. Rørsopper, lyse piggsopper og ribbesopper er med riktig tilberedning trygge. Selv om disse er trygge er det ikke alle som smaker, forklarer Ringereide.

Det finnes flere gode matsopper blant skivesoppene, men i denne gruppen finner man også de farligste soppene. Hvis man får en av disse soppene med seg hjem i soppkurven, må man kaste all sopp som har blitt oppbevart sammen med den. Bare en liten bit fra en av de giftigste soppene, kan være dødelig. Derfor kan det være lurt for en nybegynner å holde seg til de tre trygge gruppene.

- Man skal uansett bare spise sopp man er helt sikker på. Har du plukket en sopp du ikke kjenner, bør du alltid ta kurven med til soppkontroll før du spiser soppen, sier Ringereide.

Soppkontrollørens tre regler for hvilke sopp vi lar stå igjen i skogen

Skivesopper som er hvite både oppå og under hatten lar vi stå.
Skivesopper som er brune både oppå og under hatten lar vi stå.
Skivesopper som er grønne oppå og hvite under hatten lar vi stå.

En skog av sopp

Etter innføringen blir elevene inndelt i grupper. Så er de klare for sopptur. Instruksen er å se på all sopp, men kun plukke sopp fra de tre trygge soppgruppene. Markspiste og gamle sopp skal stå igjen i skogen. Dette er en instruks som blir fulgt i litt varierende grad.

En av guttegruppene går inn for å finne de ekleste og de giftigste soppene. Begeistringa er stor når de finner den første giftslørsoppen.

– Egentlig er det ganske bra at de leter etter giftige sopp. Dette viser at de har lært reglene for hvilke sopp som vi absolutt ikke skal spise, og vi får også vist fram eksempler på farlige sopp når vi kommer tilbake til skolen, kommenterer Ringereide.

Guttenes ekle soppfangst.

Soppinstruktør Helle Ringereide.

Lokale råvarer, ressurser og selvforsyning

Tilbake på skolen venter lærer Espen Slottet med en stor gryte hjemmelaget kraft. Espen er både lærer og bonde, og i dag har han tatt med seg råvarer hjemmefra som skal brukes i undervisningen.

– Dette er kraftbein fra kviga mi som jeg måtte nødslakte. Nå koker jeg kraft som vi skal bruke når vi lager suppe i mat- og helse faget. Suppa blir mye bedre med hjemmelaget kraft enn med kjøpebuljong.

Slottet er opptatt av å lære elevene hvordan mat kan lages fra bunnen av, og at det er mer enn kjøttdeigen som kan spises.

- Det som ikke blir brukt til menneskemat blir super hundemat. Her går ingenting til spille, sier Slottet.

På spørsmål om hva han tenker om miljøutfordringer knyttet til kjøttproduksjon, peker han på jordene utenfor vinduet.

– Jordene ligger der, de er allerede dyrket. Vi trenger mat, og da må vi produsere maten ut fra de lokale forutsetningene som finnes.

Slik lager du kjøttkraft

Kraft får vi når vi koker bein, gjerne med litt kjøttrester på. Kraftbein finner du for eksempel i slakterbutikker, kanskje du kjenner en jeger du kan få kraftbein av, eller kanskje du har kjøpt en hel kylling og sitter igjen med beingrinda.

Framgangsmåte: Legg beina i ei gryte, oppdelte bein er best. Hell på vann slik at beina er dekka, kok opp. Fjern skummet som kommer når det begynner å koke. Til dette kan du for eksempel bruke ei spiseskje. La det hele trekke i rundt tre timer før du siler kraften. Hvis du vil ha mer konsentrert kraft kan du koke inn kraften ytterligere slik at mer av vannet fordamper.

Den ferdige kraften gir super smak til supper og sauser. Når kraften kjøles ned, vil den få en geleaktig konsistens. Kraften kan fint fryses i passelige porsjoner som du kan ta opp når du trenger dem.

Her kokes det kraft.

Slakt og jakt i skoletida

Læreren snakker engasjert videre om hvordan lokal natur, kultur og matproduksjon har en sentral rolle i undervisningen. Hjemme har han noen griser som elevene på sjuende trinn er med og steller. Nærmere jul skal grisene slaktes, da skal elevene også være med.

– Jeg tror at når elevene får kjennskap til hvor kjøttet kommer fra, får de også større respekt for maten. Elevene får økt bevissthet om at kjøttet ikke kommer fra kjøledisken i matbutikken. Dette kan føre til at de tenker seg om en ekstra gang før de kaster maten i søppelbøtta og dermed bidra til mindre matsvinn, forteller Slottet.

I Finsland er det lange tradisjoner for jakt, og Slottet tar elevene med seg.

– For meg er det ikke så viktig å jakte selv, det er viktigere å skape glede og engasjement hos elevene, sier Espen.

På jaktturene får elevene kjennskap til lokale tradisjoner, noe som bidrar til å skape samhold og tilhørighet.

– Dessuten er det gøy å gjøre noe annet enn å bare sitte inne i timene. Det er godt å kunne gå ut og gjøre noe aktivt, skyter en av elevene inn.

Målkonflikter mellom klima, mattrygghet og biologisk mangfold

Kjøtt produsert på ressurser fra arealer hvor vi heller kunne ha dyrket menneskeføde er ikke bærekraftig.

Globalt mister vi stadig mer natur fordi nye områder omdisponeres til dyrking av dyrefôr.

Husdyr bidrar i tillegg til et betydelig utslipp av klimagasser.

Også helsemessig er det utfordrende med høyt kjøttinntak. Helsenorge anbefaler at vi ikke spiser mer enn 500 gram rødt kjøtt i uka.

Samtidig trenger vi å sikre norsk matsikkerhet.

Mange argumenterer for at vi har nærmest utømmelige matressurser i havet, men havet står overfor utfordringer som overfiske, klimaendringer og forurensning. Derfor bør vi også benytte matressursene som finnes på land.

Her i Norge har vi kun en liten del areal som egner seg til å dyrke menneskeføde, men store gressarealer som kan og bør benyttes av beitedyr. Visste du at mange insekter, planter- og sopparter er avhengige av beitedyr for å kunne overleve?

Ansvarlig forbruk og produksjon

Et par kjøttmiddager i uka, med kjøtt produsert på lokale ressurser, er bærekraftig. Men vi trenger ikke kjøtt hver eneste dag.

Tilberedning av soppen

Mens Espen fortalte om bruk av kortreiste ressurser i undervisningen, har eleven dekket et langbord med aviser og spredt dagens soppfangst utover bordet. Helle går rundt og forsikrer seg om at det ikke finnes giftig sopp på bordet. «Giftfangsten» til guttegruppa havner i søpla, det samme gjør noen falske kantareller. Når det kun er spiselig sopp igjen på bordet, kan elevene gå i gang med rensing og kutting.

Elevene renser soppen.

Elevene får beskjed om at soppen skal stekes på god varme i 15 minutter. Noen av soppene trenger lang steketid for å kunne brukes til mat. Spesielt rødskrubb kan gi mageproblemer hvis den ikke varmebehandles lenge nok. Riktig tilberedt er den en flott matsopp.

En av elevene legger ferdigkuttet sopp i ei varm stekepanne.

Her stekes sopp! I løpet av steketida skrumper soppen inn fordi mye av vannet i soppen fordamper.

Når soppen har fått sine 15 minutter i panna, heller elevene egg, melk og ost over, og får deilig soppomelett. Ei av gruppene har funnet ekstra mye sopp. Denne gruppa lager også soppstuing ved å blande inn krydder og matfløte.

Avisene fjernes, og fram kommer duk, tallerkener, bestikk og brødskiver. Så er det klart for å spise.

Noen er mer skeptisk enn andre, men alle smaker. – Dette var jo faktisk godt, utbryter en elev.

Helle skryter av innsatsen og engasjementet deres, og elevene forsvinner ut i høstferien. Da skal noen av elevene på jakt.

Bordet er dekket med lekre soppomeletter.

Publisert: 7. oktober 2022 9:06
Oppdatert: 5. mai 2023 13:35

Design: Tress Design | Webløsning: Monoform