Litt nysgjerrig på klimavennlig mat?

- Det er ikke noe styr å lage god mat og samtidig tenke på miljøet. Du kan lett lage en skikkelig smakfull og klimavennlig middag på noen få minutter, fastslår Tina Mersland.

Hun vet hva hun snakker om. Gjennom jobben som klimarådgiver for miljøorganisasjonen Klimaalliansen, jobber hun med å inspirere andre til å lære mer om klimavennlig mat. Og det enkleste er ofte å starte med det mange har et nært forhold til.

- Begynn med tacoen! Det er mange som griner på nesa når jeg sier det, men ikke etter at de har smakt.

Men hva er klimavennlig mat? Hva er innafor - og hva er ikke? 

Matproduksjon står for nærmere én tredjedel av globale klimagassutslipp, og Framtiden.no har utarbeidet en tabell hvor du får en eksakt oversikt over klimaavtrykkene til en rekke vanlige matvarer.

Prøv, da vel!

For å produsere kjøtt så kreves det enormt med ressurser i flere ledd, og derfor regnes spesielt rødt kjøtt som en av klimaverstingene. Hvis du ønsker å dreie kostholdet i en litt mer miljøvennlig retning, er det derfor en god idé å starte nettopp her.

Det første du kan prøve, er å endre på tacoen, foreslår Tina.

- Det er krydderblandingen mange forbinder med taco, ikke kjøttdeigen, for ukrydret kjøtt smaker jo nesten ingenting. Derfor kan du fint bytte kjøttdeigen ut med for eksempel bønner, linser, kikerter eller blomkål. 

Kutt blomkålen i små biter og stek sammen med linser og tacokrydder, da får du en minst like god taco som du er vant til, lover hun.

- Jeg har møtt de mest ihuga tacoelskere som har nektet plent å bytte ut kjøttdeigen. Den ene er min egen sønn, men etter at jeg fikk ham til å smake så har han aldri savnet kjøttet i tacoen.

Proppfullt av næring

- For min del så handlet det først om helse. Men så begynte jeg å lese meg opp, og siden har jeg skjønt at det å spise mest mulig plantebasert også er best for klimaet, forteller Tina.

I dag, nesten ti år etter hun selv prøvde seg på kun plantebasert mat, er hun ikke bare vegetarianer, men også veganer. Det betyr at hun verken spiser kjøtt, fisk, egg eller andre meieriprodukter.

- Jeg mener ikke at alle skal gjøre som meg, men hvis folk flest blir litt mer bevisst på sammenhengen mellom klima og det vi putter i oss, får både helsa og kloden det bedre.

I tillegg til de enorme klimautslippene, forårsaker spesielt kjøttproduksjon mye forurensning, avskogning og utarming av matjord. Tina mener også at det er verdt å tenke over hvor mange dyr som blir født og fôret opp, kun for at vi skal ta livet av dem og spise dem. 

- Jeg tenker en del på dyrevelferden, og det frister ikke å spise kjøtt lenger. Dessuten merker jeg jo at det også er best for kroppen å spise mest grønnsaker. 

Hun presiserer at familien får i seg nok proteiner gjennom bønner og linser, og siden hun heller ikke spiser fisk så tar hun vegetabilsk D-vitamin, Omega-3 fra alger - samt B12-vitamin.

Kaster ikke mat

Men like viktig som et klimavennlig kosthold, er det å ikke kaste mat. Ifølge Framtiden.no kunne maten vi kaster i Norge i løpet av et år, mettet mer enn én million mennesker. 

Heldigvis har privatpersoner og butikker blitt mer bevisst på dette, og Too Good To Go er bare ett av tiltakene som er iverksatt for å redusere matsvinn. Her har over 4000 butikker, kafeer og spisesteder gått sammen om å tilby mat som er igjen rett før stengetid, til en billig penge. 

- Hjeme hos oss har det gått litt sport i å ikke kaste mat, og det er utrolig hvor mye god mat man kan lage av rester og av det som allerede finnes i skuffer og kjøleskap, sier Mersland og legger til at grønnsaksuppe er en av gjengangerne.

Alt går i suppa

- I  dag har jeg laget suppe av det vi hadde. Det lå to litt slitne gulrøtter i kjøleskapet, og så hadde vi poteter, løk, pastinakk, sellerirot og en halv kålrot. 

Tina følger aldri noen oppskrift når hun lager grønnsakssuppe, men fremgangsmåten er at hun skreller og kutter grønnsakene i passelige biter. Putter dem i en kasserolle sammen med to liter vann og buljong, og koker til grønnsakene er møre.

- I dag tilsatte jeg også litt sitron, hvitløk og timian, for ekstra smak. Som regel holder det å koke suppa et kvarter, men den blir enda bedre om den putrer litt lenger. Så serverer jeg med litt urter på toppen og godt brød og smør til.

På denne måten får Tina brukt opp grønnsaksrestene, samtidig som familien får en god og næringsrik middag til en billig penge - som også er svært klimavennlig.

For de som spiser både egg og meieriprodukter, er et annet tips omelett.

- Det blir litt på samme måte som supper og gryteretter, det er nesten bare fantasien som setter grenser for hva man kan putte oppi. 

Det er heller ikke så farlig om man bare har litt av hvert - et par kokte poteter fra gårsdagens middag er topp. Det er også rester fra for eksempel stekt kylling, skinke, brokkoli og blomkål.

Spagetti og kjøttdeig

Vi har allerede nevnt den kjøttfri varianter av taco, men en annen klassiker i barnefamilier er kjøttdeig og spagetti. Ønsker du en klima- og kjøttfrivennlig variant av denne, har Tina nok et tips å dele.

- Du kan fortsatt bruke vanlig spagetti, men for å få retten enda sunnere så bytter jeg den ut med squash.

Squashen strimler hun i en grønnsakkutter til den blir mistenkelig lik vanlig spagetti.

“Kjøttsausen” lager hun ved å bløtlegge soltørkede tomater og valnøtter. Dette putter hun oppi foodprosesser, som forøvrig er i hyppig bruk, sammen med blant annet friske tomater og krydderier.

- Denne retten er såkalt raw food, som betyr at det er rå og ubehandlet mat som serveres kald, og jeg synes det smaker kjempegodt.

Tinas veganske “kjøttboller” (35 stk)

• 300 gram sorte bønner eller kidneybønner
• 60 gram gresskarfrø
• ½ dl vann
• 1 ss olje
• 50 gram kikerter
• 2 ts løkpulver
• 1 ts hvitløkspulver
• Pepper og salt

Bland alt sammen i foodprosesser til en grov deig, la hvile i kjøleskap i 10 minutter. Rull små boller og stek i olje eller plantemargarin, først på ganske sterk varme for å få stekeskorpe. Skru ned varmen og stek 5 minutter til mens du stadig vender på bollene.

Litt søtt til slutt - Tinas cocochoco energy balls (30 stk)

• 250 gram økologiske dadler
• 1,5 dl gresskarkjerner
• 1,4 dl solsikkekjerner
• 2 ss extra virgin kokosolje
• 3 ss rå-kakao
• 2 ts vaniljepulver
• litt salt

Blend gresskarkjerner og solsikkekjerner i foodprosessor til en fin masse. Tilsett dadler og de øvre ingrediensene og kjør prosessoren litt til. Rull små boller i litt kokosmasse eller hempfrø. Sett kaldt en liten stund, og nyt dem deretter med verdens beste samvittighet.