Nye beboere i kommunens drivhus

Parkvesenet har satt ut nyttedyr i alle drivhusene, både på plantene som blir benyttet i kommunen og i plantene som selges. Dette kalles biologisk plantevern, i stedet for kjemisk plantevern. Parkvesenet i Kristiansand produserer mye til eget bruk, men leverer også til andre kommuner, som Åseral, Bykle og Lillesand. I tillegg selger de noen av overskuddsplantene til publikum.

Hva er et nyttedyr?

─ Nyttedyrene er forskjellige typer insekter som er avlet frem for å gjøre denne jobben, de vi bruker i år heter Snylteveps, forteller Topland.

─ De kommer til oss som egg, og klekker ut i løpet av en time, når vi plasserer dem i de varme drivhusene. De må ha minst 16 grader for å jobbe. De flyr ut og observerer og finner lus som de kan spise. Det er egentlig ganske utrolig hvordan det foregår, forteller Topland.

Insektene legger egg inni selve lusa, og larven spiser lusa for å vokse opp til et nytt insekt. Bare skallet av lusa ligger igjen i planten som hvite, tørre rester.

─ Slik ser vi at nyttedyrene gjør jobben sin, men vi må ofte informere folk om at de kan finne slike rester i plantene, så de ikke tror det er levende lus der, forklarer Topland.

Siden man ikke kan se nyttedyrene så mye rundt omkring i drivhuset, vet man ikke hvor mange som er igjen. Derfor fylles det på med nye dyr annenhver uke.

Nyttedyrene er spesialiserte og liker ulike typer skadedyr. I drivhusene til kommunen har det heldigvis ikke vært trips, men de har hatt problemer med både agurkbladlus og ferskenbladlus. Skjoldlus og ullus har de ikke blitt kvitt selv ved bruk av gift, så Topland er spent på å se om nyttedyrene kan brukes mot disse også.

Bedre arbeidsmiljø og mindre svinn

Tidligere, når parkvesenet ikke benytta nyttedyr, brukte de mer kjemiske plantevernmidler mot skadedyrangrep.

─ Det er mye bedre for arbeidsmiljøet vårt å bruke nyttedyr. Når vi sprøyter med gift må vi ha masker på oss, og etterpå må vi stenge ned drivhuset i opptil en uke. Videre må vi jobbe med hansker i noen uker, for å være sikker på at vi ikke får i oss giften, sier Topland.

Parkvesenet har aldri sprøyta matplanter, og derfor har disse vært særlig utsatt for angrep. Det finnes alternative metoder som å dyppe hver plante i grønnsåpe, men det tar mer tid enn parkvesenet har kapasitet til. Nyttedyrene kan også brukes på matplanter, og dermed kan de unngå å miste planter til skadedyrangrep.

─ I fjor måtte vi kaste noen planter, og det var det som gjorde at vi ville begynne å tenke nytt, sier Topland

Hun forteller at det også er dumt for bier og andre pollinerende insekter at det brukes gift på plantene i drivhuset. Mange bier tåler giften dårlig, og de er kjempeviktige for pollineringen.

Flere forsøk på gang

Topland forteller videre at de også har satt i gang et testprosjekt med tangekstrakt, som skal fungere som næring for å gjøre plantene mer motstandsdyktige og friskere.

─ Det vil også føre til at vi kanskje kan unngå sprøyting. Da tåler plantene mer påvirkning utenfra før de bukker under. Vi kommer til å teste på ulike felter i kommunen, noen steder med tradisjonell sprøyting, noen steder uten noe, og noen steder med tangekstrakt. Da kan vi gjøre oss noen erfaringer med hva som fungerer best.

Parkvesenet tester også en ny type jord i produksjonen på gartneriet, som har bare halvparten så mye torv som vanlig plantejord. Å erstatte torv helt, er vanskelig for det har så mange gode egenskaper, men denne jorda har noe trefiber, slik at mengden torv er halvert.

─ Det er viktig å forsøke å begrense bruken av torv, fordi torv hentes ut fra myrområder som er viktige karbonlager i naturen. Torvmyrer er fantastiske karbonlagre, så lenge de får ligge urørt. De er en viktig biotop og spiller en stor rolle for å unngå flommer og rense vann, forteller miljø- og klimarådgiver Anne Line Gangså Tørresen i Miljøvernenheten i kommunen. Uttak av torv regnes for å være den typen arealinngrep som fører til størst CO2 inngrep per arealenhet.