Mindre plast og mer farger i garderoben

I løpet av et barnehageår er det mange skitne klær, støvler og dresser som skal hjem til vask, og tilbake til barnehagen. Barnehagene har meldt inn til kommunen at dette fører til et høyt forbruk av plastposer, og flere barnehager har hatt som mål i miljøfyrtårnsystemet at de skulle få ned dette forbruket. Kristiansand kommune har derfor i noen år delt ut gjenbruksnett til barnehagene, slik at hvert barn kunne få et fast nett på sin plass til frakt.

Enda mer lokalt gjenbruk

— Det at man kan gjenbruke samme nett mange ganger, fører jo til at man får ned plastforbruket. Men i år har vi tatt gjenbruket til et nytt nivå. Vi har nemlig bestilt lokalt produserte nett, laget av gjenbruksstoffer! I tillegg har disse nettene en fin historie, forteller klima- og miljørådgiver Anne Line Gangså Tørresen. 

Det er frelsesarmeens systue Ny start, som har produsert nettene. Seks damer med innvandrerbakgrunn syr en dag i uka for å produsere nettene. Gruppa har sydd sammen i snart tre år, men det er første gangen de har fått bestillinger som dette. Nå produserer de omtrent 60 stoffnett hver måned. De har fått tak i gamle stoff fra Høie, fargeprøver og utgått sengetøy, i tillegg til en del fra private stofflager. Hvert stoff har et tidligere liv, enten de har vært gardiner som har hengt i en stue eller sengetøy.

Fargerike og unike

Havlimyra barnehage på Justneshalvøya fikk første ladning av de nye nettene. Tørresen forteller at ambisjonen er at alle barnehagebarn i Kristiansand skal få et gjenbruksnett etter hvert.

— Disse nettene er så fine, og det er bare fint at de er forskjellige og fargerike, akkurat som oss! Sier virksomhetsleder Sebastian Halkjelsvik Aabel og fagleder Torunn Henriksen.

De har tidligere år hatt gjenbruksnett, og ser at de blir mye brukt blant foreldrene.

— Det er fint å ha et alternativ til alle plastposene, sier Aabel.

En ny hverdag i systua

— Dette er hjelp til selvhjelp, forteller Sølvi Nygård, som har ansvaret for systua.

De fleste av damene som kommer innom er fra Kurdistan, Palestina, Afghanistan, Iran eller Syria.  De er på arbeidsavklaringspenger fra Nav eller lignende. Målet er å sette damene i stand til å starte sin egen systue, eller kunne bidra med sykunnskaper andre steder. 

— Jeg ser at dette gir dem ny selvtillit og stolthet for å ha et arbeid å gå til. De har et sted å gå og har en mening i hverdagen. De sier at familiene og barna er stolte av dem. Det gjør det veldig givende for meg å være sammen med dem også, forteller Nygård, som ellers jobber i helsevesenet.

— Det er flere som kommer innom , og noen fungerer godt, og andre ikke. Jeg stiller litt krav til dem. Å levere til barnehagene har vært et motiverende prosjekt. Nå syr de nett for å få lønn!

Samira Barmeni er en av de faste damene, hun hadde lært å sy av sin mor, men hadde ikke sydd så mye før hun kom til systua!

— Jeg er så glad for sygruppa. Før satt jeg hjemme mye, men nå treffer jeg damene! forteller hun.

Perfeksjonisme i hvert sting

Avan Ahmad Ali har tidligere vært lærer, og hadde sydd lite før hun kom til gruppa. Men nå blir hun trukket fram som den som syr finest, og er perfeksjonist!

— Det var først da jeg begynte hos systua til frelsesarmeen at jeg begynte å sy ordentlig. Nå har jeg til og med sydd noen kjoler til barn, selv om jeg ikke har noen jenter i hus, sier hun og ler.

— Vi fikk et barnehagenett å se etter, og jeg målte opp, og klipte raskt opp stoff som vi kunne sy nye av. Så begynte vi bare, og ble raskt vant til det.

Nygård skryter hvor flink Ali har blitt.

— Hun syr ordentlig fine kjoler og fine bukser. Jeg sier alltid at hun må hjelpe, for når hun gjør det ser det alltid fint og bra ut. Vi andre er mer slurvete.

Et viktig fellesskap

Barmeni forteller at de ble tipset om systua gjennom kvinnehelsehuset. Hun forteller lattermild om at de først var litt redde for Sølvi, fordi hun satt krav og er tydelig, men fant fort ut at hun er utrolig snill.

—  Det var så hyggelig, og Sølvi hjalp oss så godt. For eksempel visste vi ingenting om symaskinen, men hun lærte oss. Hun har lært oss så mye! Og vi har lært så mange ting av hverandre også i denne gruppa. Tidligere visste vi ikke hvor vi skulle gå for å finne det vi trengte.  Nå vet jeg hvor jeg skal gå for å finne gode agurker, og ordentlig melk til å lage ost av.

Nygård har bare godt å si om felleskapet i systua.

— Dere er så flinke! Og jeg har også lært veldig mye av dette, det er gjensidig. Og de lager så mye god mat som de forer meg med!