Følger ørreten langs skoleveien

Kringsjå barneskole ligger flott til med natur på alle kanter. Det benytter skolen seg av, og tar med seg barna ut for å lære om ulike kompetansemål. En sein høstdag var femte klasse ute for å lære om hvordan ørreten beveger seg oppover bekkefarene i nærmiljøet.

Kringsjå skole ligger flott til med natur på alle kanter.

— Vi voksne har gjort mye feil, men skolebarna er håpet, vi må skape identitet med nærmiljøet, sa Bengt Øyvin Daatland fra Randesund Bekkelag.

Lærer Jan Erik Larsson forteller at skolen har et årshjul med aktiviteter i nærmiljøet. Det kan være turer i skogen, til bekken eller til sjøen ved Kongshavn. Småtrinnet er ute hver uke.

— I tillegg har hvert trinn oppgaver, for eksempel er det noen miljøagenter som følger med på kildesorteringen på skolen. Vi har fuglekasser og gapahuker i nærskogen, og vi drar på sykkelturer og toppturer, forteller han.

Skolen har også et veldig flott uteområde, der parkvesenet har bidratt med nytteplanter som frukttrær og busker med aroniabær. Disse har elevene brukt til å lage syltetøy. Det er rikt dyreliv rundt skolen og barna fortalte om at de har møtt på både elg, rådyr, bever og padde i nærmiljøet.

Ørret i nærmiljøet

Akkurat denne høstdagen var det en lang ørretbekk som var mål for turen. Jan Erik Larsson hadde invitert med seg Bengt Øyvin Daatland, fra Randesund Bekkelag, for at barna skulle få innsikt i hvordan ørreten lever i småbekkene. Daatland har sterkt engasjement for bekkene i området, og fortalte med innlevelse om hvordan ørreten beveger seg langt oppover bekkene fra havet.

Før turen fikk barna undervisning på klasserommet om hva de skal se etter ute, hvordan gytingen til ørreten foregår og hvilke utfordringer det har vært med å sikre ørretbekkene i nærmiljøet til Kringsjå skole. Et av kompetansemålene i læreplanen er å gjennomføre et tiltak for å bevare biologisk mangfold.

Bengt Øyvin Daatland gav elevene tips om hva de kunne gjøre for å være med å ta vare på ørretbekken:

— Det viktigste dere kan gjøre er å holde bekken rein ved å plukke søppelet dere ser. Søppelet fyller opp bekken og rørene slik at ørreten ikke kommer seg fram til gytestedene sine. Og ikke kast stein og brøytestikker i bekkene, oppfordret han.

Barn og voksne ser på bekken langs veien.

Dagens tur var ikke lang, for ørretbekken lå rett ved skoleveien.

Hjelper ørreten frem

Daatland og lærerene gikk sammen med barna i et langt tog ut fra skolegården og ned til veien. De som trodde de var på vei til skogs tok feil, for rett ved veien, i "grøfta", lå ørretbekken. Denne bekken hadde grodd igjen, men i løpet av høsten har Daatland sørga for at den blei åpna igjen, med hjelp av maskiner fra parkvesenet. Han gav skryt til at grunneier, som i dette tilfellet var kommunen, bidrog til å åpne den viktige ferdselsåren for ørreten.

— Vi må alle ta ansvar for vannmiljøet vårt! Om ikke kommunen bryr seg, hvorfor skulle andre grunneiere bry seg? Og hvorfor skulle alle vi andre? spurte han retorisk.

Akkurat denne bekken har Daatland fulgt gjennom mange år. Den har blitt forurenset av svovel fra asfalten på veien, og ikke minst forurenset av en myr som ble brukt til deponering av steinmasser. Tidligere kunne man se rødt vann i bekken, som kom av jernutfelling fra deponiet. Etter at vannet fra deponiet ble lagt i rør og ført lenger ned, har vannmiljøet i bekken kommet seg. Nå ønsker Daatland å restaurere enda flere bekkeløp, slik at ørreten kommer seg frem til gytestedene sine.

— Det er viktig å ta vare på nærmiljøet, skogen og elva, og det er godt at vi har folk som Bengt Øyvind som bruker så mye av fritida si på dette! sa Jan Erik Larsson.

Fire ting vi lærte denne dagen:

Timenesbekken er den beste ørretbekken i området og har så mye som 700-800 ørret.
Ørret kommer tilbake til samme bekk og samme sted som de selv ble født for å gyte. Derfor er det viktig å holde bekkeløpene åpne.
En ny ørret lever i bekken i to år, før den bestemmer seg for om den vil bli sjøørret og svømmer mot havet, eller om den vil leve i innsjøer og svømmer mot dem.
Ålen som vi ser i bekker og innsjøer i Kristiansand svømmer til Saragossa-havet for å gyte. Voksen-ålen dør der, mens småålene blir frakta tilbake til Norge med havstrømmene.

Publisert: 6. desember 2024 9:53
Oppdatert: 6. desember 2024 11:01

Design: Tress Design | Webløsning: Monoform