Jegersberg gård - der man lærer og lærer videre

Jegersberg gård tar imot ulike grupper mennesker og gir dem en meningsfull hverdag. Både skolelever og voksne i rusomsorgen får glede av å ta vare på dyr, jobbe på gården, dyrke og møte de fine menneskene i miljøet. Gården består av et stort område, og har en imponerende aktivitet. Det er mange dyr, dyrking og andre oppgaver som skal gjennomføres. Blant annet finnes det hester, villsauer, alpakka, løpeender, vaktler og hundedagis (hundebarnehage).

— Gårdsmessig, med det antallet dyr vi har, og med det store området, så er det nok å gjøre her og holde ved like, ler Ilja Svensson som er fagleder for stall/gårdsdrift.

I tillegg tar de imot bedrifter og folk som vil låne konferanselokaler med servering, gårdskafeen, gårdsutsalget, barn på gårdsleir og selvfølgelig kjerneoppgavene innen rusomsorg og alternativ opplæring, så her trenger de mange hender i sving. 

Alle stiller likt

I løpet av ei uke er det rundt 70 mennesker i arbeidsantrekk på gården, det er rundt 11 ansatte og 18 beboere, 25 frivillige og 7 lærlinger,  4 i arbeidspraksis og 11 elever i alternativ opplæring. I tillegg er det folk som har hestene sine i stallen og andre som benytter seg av fasilitetene som kommer innom.

— Vi er opptatt av at det ikke skal være forskjell på oss. Når vi kommer hit er det på med arbeidstøy og ut og gjøre noe! forteller avdelingsleder Geir Jønsrud. 

Et annet suksesskriterie er at beboerne er med på å forme hverdagen og arbeidsoppgavene selv. De får ansvar og blir etter hvert mentor for andre.

— Vi har en opptelling en gang i året, på hvordan det går med de som har vært her med tanke på bolig, jobb, familie også videre, og vi har en velykketprosent på 69 prosent. Det er veldig bra! Slår Jønsrud fast. 

Nye miljø-skritt

I juni fikk Jegersberg gård utdelt sitt sertifikat som Miljøfyrtårn. Jønsrud forteller at prosessen med å sertifiseres som miljøfyrtårn var krevende på grunn av mangfoldet i organisasjonen.

— Det krever litt mer å dra miljøfyrtårn gjennom alt dette, enn åtte kontorer, der det farligste er en kopimaskin som lager støy. Vi lever i en verden med bygg og anlegg og gårdsdrift, noe som er i toppen når det gjelder arbeidsulykker, sier Jønsrud.

Miljøfyrtårnansvarlig Espen Gusdal forteller at det først opplevdes som overveldende å skulle sertifiseres.

— Da vi leste gjennom alle kriteriene og hva vi skulle vurderes på, så føltes det heilt umulig. Jeg tenkte at jeg trenger jo en utdannelse eller rådgivere til å hjelpe meg med dette. Men så har jeg fått mye god hjelp til å sette dette i system,  sier han. 

Jegersberg gård har gjort mange store endringer i forbindelse med å bli miljøfyrtårn. De har strammet opp kildesorteringen og kutta engangsprodukter, men sertifiseringen har også åpna for større grep. For eksempel har de starta opp en egen kjøkkenhage, for å kunne servere mer kortreist mat til arrangementene de har i konferanse og kafé-driften, og til mat for de som bor på gården. 

Miljøfokuset på gården har vokst, og flere av de nye initiativene ved gården har miljø og klima i sentrum. Sertifiseringen har også åpna for å benytte seg av mulighetene for å hente inn midler til å starte opp nye miljøprosjekter, både gjennom Miljødirektoratets Klimasats og klima-budsjettet til Kristiansand kommune.  

Møkkajobb

Gårdsarbeidet skal være meningsfullt og spennende for alle som jobber på Jegerberg gård. I tillegg til å ha en rekke dyr og gårdsarbeid å holde tritt med, jobber de med å stadig utvikle seg og sette i gang nye prosjekter.

— Dersom man bare skulle komme her og skuffe hestemøkk og fore hestene, ville  det være lite motiverende, sier avdelingsleder Geir Jønsrud. Og nettopp derfor har de gitt mening til hestemøkka.

Støttet av både Klimasatsmidler fra miljødirektoratet, og midler fra Statsforvalteren i Agder, har de starta prosjektet "Møkk med mening", der målet er å kompostere hestemøkka lokalt på gården i stedet for å sende den bort. Dermed blir hestemøkka en viktig ressurs og noe de på sikt kan tjene penger på. Og plutselig er det å "spa møkk" blitt et spennende og meningsfullt prosjekt!

Tidligere ble hestemøkka henta av renovasjonsselskapet som spesialavfall, noe som var kostbart, så stygt ut, og lukta dårlig.

— Når det regna rant det utover, så det var også fare for forurensing til Prestebekken, forteller fagansvarlig for stall, Ilja Svensson.

Nå samles møkka i komposteringsanlegget med flere kammer. Anlegget er avansert med spesialbetong, avrenningssystemer, og luftsystemer som blåser luft opp og regulerer temperaturen. Møkka ligger statisk i kammeret, og blir ikke vendt på eller flytta på i perioden den ligger og komposterer. Ganske kjapt når temperaturen i møkka over 70 grader, bare ved at den ligger i ro. Når den har hatt minst 55 grader i minst 30 dager, er den klar. 

 — Det er strenge regler for kompostering, men nå er vi godkjent av mattilsynet etter en streng prosess. Komposten blir sjekka for ecoli slik at den skal være trygg å bruke, forteller Svensson, hun viser fram en neve med ferdig modnet kompost og viser at den ikke lukter noe.

— Det er kjempenæringsrikt, vi slipper unna masse transport og vi holder den her. Det er jo masse verdi i denne møkka,  forteller Svensson. 

Den ferdige komposten brukes som jordforbedring eller gjødsel, og  på sikt håper de å selge dette som et produkt til privatpersoner eller innad i kommunen. De venter på noen analyser av næringsinnholdet, før de kan begynne å selge, men har allerede prøvd det ut selv i kjøkkenhagen, og det vokser godt i potetåkeren.

— Anlegget ble avansert, og kostet mye mer enn vi trodde. Men dette gir oss et nytt bein å stå på, forteller Jønsrud, som har døpt om kompostbingen til pengebingen.

— Og arbeidet passer så godt inn i modellen vår med mentorering og kvalifisering. Det er bygg og anlegg hos oss som har bygd bygget, så nå har vi kompetanse med å bygge et komposteringsanlegg. Det stall og gårdsdrift som drifter, så nå har vi kompetanse med hvordan man drifter et komposteringsanlegg, og søker og får alt på plass. Så nå kan vi være behjelpelige for andre som ønsker seg et komposteringsanlegg, forteller Jønsrud

— Nå er det mening i arbeidet med å spa møkk. Tidligere var det bare noe vi gjorde, men nå kan vi bruke det til noe, og det er der "Møkk med mening" kommer inn,  Sier Svensson.

De forteller videre at de drømmer om å kjøpe en el-avant, en elektrisk maskin, til å håndtere møkka, slik at også arbeidet blir miljøvennlig.

En øvelse i ro

De sist ankomne husdyrene på Jegersberg gård, er også de minste.  

— Vi valgte å starte med bier fordi vi forstår hvor avgjørende biene er for økosystemet vårt. De pollinerer planter, noe som gjør at blomster, frukt, bær, nøtter og grønnsaker kan vokse. Uten biene, ville mye av naturens og matens kretsløp stoppet opp, forteller Christiane Brekne Holmen.

Hun forteller videre at honningen og bivoksen som produseres er en stor bonus. De selger honningen direkte i gårdsbutikken, og utforsker bruksområdene for bivoksen og hva slags produkter de kan utvikle med tiden.

Det å håndtere biene er en jobb som krever både øving, utstyr og en god dose ro og tålmodighet. Heldigvis har de bare hatt et stikk til nå. 

— Så lenge man er rolig, er det en deilig følelse å være her, man må få pulsen ned og være rolig. Dersom man er stressa når man kommer hit til kubene, så merker biene det, og tror at noen er kommet for å ødelegge for dem. Så lenge vi er rolige, så er de rolige,  sier Terje Fidjestad Andreassen.

— Når en bie stikker, sender den signal til resten av kuben om at de skal angripe. Så om man blir stukket i hansken eller drakta, kommer det flere for å angripe, sier Holmen

— De beskytter kuben sin, og hjemmet sitt på samme måten som oss.

En inspirerende skolehverdag

Som nevnt er det viktig for Jegersberg å gi kompetansen sin viedere, og de ser at flere kunne ha godt av å få oppleve modellen deres. Så da en av beboerne hadde en idé om å ta i mot barn til gården, var de ikke seine om å starte opp det som prosjekt. Jeg ErUng ble født, og er Jegersbergs tilbud til skoleelever som trenger alternativ opplæring. 

— Jeg hadde en idé, og så blei det satsa på! Om man har en god ide her, så er alt mulig. Til og  med å blande skolebarn inn mellom rusavhengige, sier Espen Andrè Gusdal og ler. Han er i dag ansatt som fagleder for JegErUng, men var selv beboer som hadde god nytte av å være på Jegersberg.  

Skolebarna er her enkeltdager eller hver dag, og så skal de gradvis tilbakeføres til normale skoledager. Det er ulike behov blant elevene, og de får den samme tilpassingen som de som bor der. Tilbudet starta opp i 2020, og det har vært nesten 40 elever innom. 

Nå er ringen slutta, og de ser at mange av elevene som kom innom i ung alder, har fullført skolegangen og klarer seg godt! 

— Det var veldig stas da en av de første elevene kom tilbake hit som elektriker-lærling og hjalp oss med monteringen av komposteringsanlegget. Da hadde vi klump i halsen, sier Gusdal.