Da Ida Charlotte Børrestad gikk på jakt etter rimelig stoff til syprosjektene sine, oppdaget hun et oversett problem: tonnevis av kvalitetslamper som blir kastet. Det ble starten på en ny karrierevei – og et sterkt miljøengasjement.
Børrestad begynte å besøke gjenbruksbutikker på jakt etter stoff til egne syprosjekter, mens hun hadde foreldrepermisjon. Da la hun merke til noe uventet: hyller fulle av gamle lamper i messing, glass, alabast, keramikk og tre. Materialer av høy kvalitet – men med utslitte ledninger, slitte skjermer og utdaterte støpsler.
– Da falt alt på plass. Med bakgrunnen min fra lampebutikk visste jeg hvor enkelt det var å bytte ledninger og skjermer. Jeg hadde lyst til å starte noe eget, jeg elsket håndverk – og plutselig så jeg en mulighet, sier hun.
Hun startet i det små, men satset raskt på en liten virksomhet. Hun driver fremdeles selskapet hjemmefra med både lager og verksted i stua. I dag har Børrestad reddet omtrent et tonn lamper fra sin lokale gjenvinningsstasjon.
Etter at hun selv overtok et eldre hus, ble bevisstheten rundt kvalitet og levetid enda sterkere.
– Før skapte man ting for at de skulle vare. Nå kaster vi produkter av høy kvalitet og erstatter dem med billigere ting av lav kvalitet. Vi er i ferd med å vanne ut kvaliteten som er mulig å få tak i, sier hun og beskriver et vindu der de gamle kvalitetsproduktene fremdeles finnes i omløp, men kun hvis de reddes fra gjenvinningsstasjonene, før de går tapt!
For å kunne hente lamper direkte før de blir destruert, inngikk Børrestad en avtale med sin lokale gjenvinningsstasjon om å få kjøpe lamper for en symbolsk sum. Men mengden er overveldende.
– Jeg klarer ikke redde alt. Derfor har jeg spesialisert meg på bordlamper – de er mange, enklere å fikse, og lettere å frakte og lagre. Men det finnes utrolig mange vakre tak- og stålamper som kunne blitt brukbare igjen, sier hun.
Mengden brukbare lamper er en av grunnene til at hun i tillegg til salget, også holder kurs i lampefiksing.
– Det mangler et bindeledd mellom gjenvinningsstasjonene og forbrukerne. Jeg prøver å være det leddet – og samtidig spre kunnskap om hvordan man kan reparere selv.
På kursene lærer hun bort basisferdigheter som å bytte ledning, sette på moderne støpsler og gi lamper nytt liv med nye skjermer.
– Jeg anbefaler folk å starte med bordlamper i messing eller stein. Mange er laget på samme måte, og er enkle å reparere selv.
Miljøengasjementet er en viktig drivkraft, men like viktig er gleden over å skape noe vakkert.
– Vi har så mye hvitt og grått i hjemmene våre. Mange av disse lampene har fantastiske farger og former. Flere av kundene mine kommer først og fremst fordi det er fint – så sniker jeg inn litt fiksekunnskap og bærekraft på kjøpet, sier hun og smiler.
Under Reparatøruka i Kristiansand har Ida Charlotte Børrestad holdt både lampefikse-kurs og kurs for andre som ønsker å skape en bærekraftig liten virksomhet basert på ombruk. Reparatøruka er et samarbeid mellom Kvadraturforeningen, Kristiansand kommune og Bølgen Bærekraftsenter, og har også blitt en en del av kommiunens arbeid i EU/interreg-prosjektet REDO, som jobber for mer reparasjon, ombruk og sirkulære løsninger.
I Norge har privatpersoner lov til å utføre enkelte «mindre arbeider» på elektrisk utstyr, så lenge det ikke er en del av den faste elektriske installasjonen . Det er lov til å repararere bordlamper, lampetter og lignende med bevegelige ledninger, også å skifte ut ledningsbrytere. Det er ikke lov til å reparere lamper som er en del av den faste installasjonen. Det er likevel viktig å være sikker på at du gjør ting på riktig måte, slik at produktet er trygt.
Les mer på nettsiden til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Lamper som var kasserte og trengte en liten reparasjon.
En ny skjerm er ofte det som skal til for å gi gamle lamper nytt liv!
Publisert: 2. februar 2026 14:36
Oppdatert: 9. februar 2026 10:50