Mer brukt inventar i nye prosjekter – flere farger er løsningen!

Da Monica Brandsrud og områdesatsningen skulle innrede “Nabohuset” i posebyen, visste de ikke helt hvordan huset skulle brukes. Innbyggerne ønsket seg møteplasser, men de måtte se etter hvert hvilke aktiviteter huset ville få. Likevel ønsket de å få huset i drift kjapt, med praktiske møbler som kunne passe til flere aktiviteter og for mange mennesker samtidig.

Fleksibelt og brukervennlig

— Det å bruke mye penger på møbler og inventar til et midlertidig program, ble litt dumt, jeg ville heller at pengene i programmet skulle gå til gode tiltak for innbyggerne, begynner Brandsrud. — Dessuten ville vi at tingene her skulle kunne brukes, og at man ikke skulle føle at man måtte være forsiktig.

Løsningen ble å samle sammen brukte møbler og ting fra flere forskjellige steder. For eksempel fant de mye overskuddsmøbler fra rådhuskvartalet, etter en ombygging der. Noe kom fra Tordenskjold skole og det gamle fylkeshuset, og noe stod igjen etter forrige låntaker i huset. Alt IT-utstyr og skjermer er brukt utstyr fra kommunen. For at det skulle bli hyggelig og praktisk prøvde de å finne ting som passet sammen.

I tillegg løfter Nabohuset gjenbruk som tema på flere måter.

— Huset er jo en form for gjenbruk i seg selv, lokalet stod tomt, og ingen lokaler har det bra når de står tomme.

Huset ligger i et område der det skal skje utbygging, og det er ikke bestemt akkurat hvordan det skal brukes i fremtiden, da synes Brandsrud det er fint at det kan fylles midlertidig med gode aktiviteter for området. For eksempel fylles huset hver tirsdag med rundt femti mennesker som spiser middag sammen, og det er fritidsklubb på torsdager.

Hos nabohuset finnes det også stativer med brukte klær og hyller med bøker som besøkende kan ta med seg hjem, og de har fått gamle leker fra Familiens hus. De oppfordrer også organisasjonene som bruker huset til å dele på utstyr, slik at ikke hver organisasjon må kjøpe inn alt selv.

— Utfordringen med å innrede på denne måten er at det blir veldig ildsjelbasert. De fleste er pressa på tid, i arbeidshverdagen og det krever mye arbeid fra enkeltpersoner. Særlig transport er en utfordring, forteller Brandsrud.

— Jeg og andre her, har brukt mye tid på å lete etter møbler, skru dem sammen og ikke minst frakte dem selv. Jeg har flytta masse rart på sykkelen min, og TV-en kjørte jeg hit på en sekketralle, da hadde jeg litt vondt i armene, ler hun.

Fornøyde med brukt

Nabohuset ble innredet med mye innsats av de ansatte selv, men kommunen har også gjennomført større prosjekter der gjenbruk er satt i system. Både for å spare penger, men også for å fremme bærekraft og miljø.

Da to barnehager i kvadraturen skulle slås sammen og bli til nye Lømslandsvei barnehage var det begrensede midler til innkjøp av nye møbler og inventar.

— Det var forventet at vi kunne gjenbruke noe fra tidligere, men utfordringen var at det var to barnehager som hadde driftet i mange år og mye inventar/utstyr var gammelt, slitt og utdatert, forteller virksomhetsleder Malene Lehmann.

Løsningen ble at de prioriterte å kjøpe nye møbler til barnehagens avdelingsrom, mens stort sett hele personalavdelingen er møblert med gjenbruk fra egne enheter og bruktvarer fra en annen bedrift.

— Tilbakemeldingene fra brukere har utelukkende vært positiv. Møblene vi kjøpte brukt ser helt nye ut, og det oppeleves som nytt inventar.

Fikk råd til bedre standard

Den store gulroten her var økonomien.

— Vi hadde ikke hatt råd til denne standarden hvis vi måtte kjøpe nytt. Vi hadde også måttet redusert på inventaret til barna for at de ansatte skulle fått dekket sine behov. Vi er veldig glade for at vi fikk til en god standard på begge områder. 

Barnehagen fikk hjelp av klima- og miljørådgiver Anne Line Gangså Tørresen til å komme i kontakt med en bedrift som skulle flytte, og dermed kunne selge inventar brukt. De fikk så komme og velge ut hvilke møbler de ønsket, og fikk en pris på det. Siden barnehagen også hadde hentet inn tilbud på nytt innventar, kunne de sammenligne prisene.

— Vi sparte 65 000,- på bruktmøblene, men fikk altså verdier for mye mer, siden vi fikk mer brukt enn tilbudet på nytt inventar inneholdt, forteller Lehmann.

I tillegg til den økonomiske gevinsten er de også opptatt av miljøgevinsten.

— Vi er jo miljøfyrtårn og har alltid miljøaspektet i fokus. Vi som jobber med barn har et stort ansvar når det gjelder å fremme fokus på bærekraft og miljø. Gode holdninger skapes fra de er små, avslutter Lehmann.

Flere farger gjør det lettere!

Det er altså økonomisk gunstig å bruke brukte møbler også i offentlige prosjekter, men hvordan får man det til å se bra ut, om man skal bruke gamle møbler i ulike former og farger til et helt nytt bygg?

I store offentlige nybygg, henter man ofte inn en interiørarkitet til å sette sammen farger og inventar, vi har snakka med en av interiørarkitektene som Kristiansand kommune har benytta til å sette gjenbruk i sentrum store prosjekter. Belinda Bjerke fra Alma Eik har bidratt blant annet til innredningen av Knuden kulturskole og i omsorgsentrene Kleppelandstunet og Strømmehaven. I alle disse prosjektene satte kommunen som et premiss at det delvis skulle benyttes gjenbruksinventar.

— Det viktigste er at kunden selv ønsker det, og med kommunen har det vært utgangspunktet. På Knuden ble det en del av oppdraget veldig tidlig, å kartlegge hva de hadde på Musikkens hus som kunne brukes om igjen. Og det var et ønske om å bruke så mye som mulig om igjen inn i det nye bygget, forteller hun.

For få det til i praksis, forteller Bjerke at nøkkelen er å gå bort fra tanken om at fargene skal være nøytrale og hvite. Har man flere farger og materialer å spille på, er det lettere å bruke gamle ting sammen med de nye.

— Man må få lov til å jobbe med en brei materialitet og man må ha en veldig vid palette, og variasjon i stiler og overflater. Hvis man har en base som er brei nok, og så setter inn en brukt stol som virkelig skiller seg ut, så kan omgivelsene kan akseptere det. I et rom med sort gulv, hvite vegger og hvit himling, kan man også sette inn et gammelt møbel, men det ser jo ikke ut som om det er ment å være der.

Det er ofte at folk er litt redde for å bruke mange forskjellige farger, og Bjerke forteller videre at i prosjektet Knuden, fikk de drahjelp ved å benytte Utdanningsdirektoratets fargemanual for skolebygg. Der beskrives hvilke farger som gjør seg best for undervisningsrom.

— Så plutselig hadde vi den som støtta opp under det som ikke bare var fint, men også hadde en god effekt for undervisningen.

Fiks opp og tilpass møblene

Interiørarkitekten er opptatt av at man må kunne tilpasse møblene. Om de er slitte og gamle, kan man bytte trekk eller fikse dem opp, og få et kvalitetsmøbel som varer enda lenger.  

— Det koster ikke nødvendigvis mer å trekke om enn å kjøpe nytt. Noe er en forbruksvare og noe blir en investeringsvare når man skal innrede. Om man investerer, enten det er i å kjøpe nytt eller å reparere noe, så er det for at det skal også vare lenger. Om du skal gjøre det billigere ved å kjøpe nytt, kan du være sikker på at det blir ødelagt om to år i stedet for femten. Når den gode kvaliteten da blir ødelagt om 15 år, så kan den fikses på.

Bjerke trekker fram et sett med gule stoler som står på Knuden i dag, som var fra Musikkens hus, men som var i dårlig stand.

— Vi fikk over de stolene fra musikkens hus som var hullete og fæle – men den flotte musikkstolen fra en svunnen tid. Vi fikk trukket dem om i et gult fint stoff, og så passa de så godt inn med den gule trappa i Knuden.

Hvor finner man brukte møbler?

I dag finnes det flere aktører som selger brukte kontormøbler og møbler generelt, men Bjerke forteller at man også kan lete direkte hos leverandører, som i stadig større grad, henter inn igjen brukte møbler fra egen produksjon.

— Da kan du si: dette er inventarlista, vi ønsker en gjenbruksprosent på så så mye, så leverer de på det.

Da bør man også ha en brei grunnpalette, som hun forklarte tidligere, der det er akseptabelt med flere sorter skinn, kanvas og andre materialer.

— Dersom du da finner to stoler som var nesten sånn i tekstil, og femten i en annen, så glir det på et vis inn.

Også for Knuden endte de opp med å spare mye penger på å jobbe på denne måten.

— Det var så deilig å se på slutten at man hadde spart nesten en million på gjenbruk bare i kroner og øre, i forhold til å kjøpe nye møbler. Og ikke minst, hvis alt hadde vært nytt-nytt, så hadde det ikke vært like spennende.

Godt å leve i

Bjerke er også opptatt av å jobbe med designet for dem som skal bruke rommene.

— Vi trives jo best i skogen hvor det er tusenvis av grønnfarger, sier hun.

På Strømmehaven og Kleppelandstunet var brukeren utgangspunktet for å hente inn brukte møbler. Her var oppdraget å innrede livstidsbaserte bokollektiv for eldre, blant annet for demente.

— Det er en av de vakreste jobbene jeg har vært med på. Vi jobbet veldig tett med de som jobbet med brukerne, og fikk innspill på hva brukerne responderte godt og dårlig på, forteller Bjerke.

De gjorde en stor jobb i å finne møbler som var gjenkjennelige for brukerne, og som gav følelsen av et hjem. Det var mye arbeid å tilpasse møblene til krav og standarder på et omsorgssenter, men Bjerke forteller at det var veldig spennende.

— Vi fant for eksempel en brukt sofa, med fine runde former, og den var robust nok, men den var for lav. Da kunne vi bygge den opp med klosser. Man ville også gjerne ha urinavstøtende stoff, så da gjorde vi det sånn at setet var tilpasset, men vangen kunne vi beholde. Da kunne de sitte og kjenne på ull i stedet for plast, sier hun.

Bjerke forteller at hun opplever en positiv endring når det kommer til innredning av offentlige bygg.

— Jeg er positiv, jeg føler at folk er i ferd med å se mer helhetlig på helse, mat og hvordan vi lever. Jeg håper at det kan gjenspeiles litt i hvordan man bor, og velger og behandle folka som skal inn i skole og helse-bygg. Det finnes jo god forskning også på hva et bygg gjør med deg. Jeg har foreksempel hørt forskning på at om man ligger på et sykehus, og ser på grønne trær ut av vinduet, er tilhelingstiden tre dager raskere.

— Alt er mulig, men man er nødt til å sette seg sammen og jobbe på tvers av fag. Uten vilje så er det ingen vei. Det har vært så flott at det har vært så godt fundamentert i kommunen, både for de eldre og hos Knuden, avslutter hun.