Fem effektive tiltak for en mer klimavennlig hverdag

Mange har et ønske om å bidra til at Norge og verden klarer å nå klimamålene innen 2030. Men hva er egentlig de mest effektive klimatiltakene vi selv kan gjøre?

Ved å redusere antallet utenlandsflyreiser kan nordmenn i snitt redusere utslippene med 0,75-1,13 tonn i året. Kan årets feriereise gjøres med tog i stedet? Foto Lars Verket

I 2024 var klimafotavtrykket til den gjennomsnittlige nordmann sitt forbruk på 7,8 tonn CO2 per år, i følge en rapport for Framtiden i våre hender. Dette fotavtrykket inneholder både direkte utslipp som gjøres av biler, mat og energi her hvor vi bor, men også de indirekte utslippene, knyttet til produkter og tjenester fra andre land, som vi benytter oss av. I disse tilfellene skjer de fysiske utslippene utenfor Norge, men vi er like fullt ansvarlige for at de skjer, fordi de kommer fra vårt forbruk.

Dersom vi skal nå målet om en global oppvarming på under 1,5 grader, kan ikke det forbruksbaserte klimafotavtrykket per person overstige 1,4 tonn CO2 per år, og dersom vi setter målet på 2 grader, må vi holde oss under 2,6 tonn Co2 per person per år. Det betyr at vi må kutte drastisk ned på forbruket vårt. Så hva må til?

Sjekk ordboka vår om du vil lese mer om hva de ulike begrepene om klima betyr

Forbruksbasert klimafotavtrykk

Miljødirektoratet har nylig begynt å måle forbruksbasert klimafotavtrykk. I 2022 viste disse tallene at vi har et fotavtrykk på 13 tonn CO2 per nordmann per år. Tallene til Miljødirektoratet inneholder tall for både offentlig og privat sektor i tillegg til husholdninger. Det vil si at de har fordelt alle utslippene per pers. I denne saken benytter vi oss av tallene fra Framtiden i våre henders analyse fra 2024 der de kun ser på forbruksbaserte utslipp til private innbyggere, dette fotavtrykket er på 7,8 tonn CO2 per person.

Hva er mest effektivt?

Det finnes mange forslag til hvilke klimatiltak man bør gjøre, og det er lett å bli overveldet av å skulle gjøre mange endringer i vanene sine. Om man ønsker å dykke inn i det, finnes det flere gode kilder til tiltak man kan gjøre. Blant annet har leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, skrevet en bok om sitt forsøk på å senke klimafotatrykket sitt, der hun gikk grundig til verks og gjorde analyser av avtrykket av ulike hverdagsaktiviteter. Fremtiden i våre hender har også laget noen fine oversikter over hvor stort klimaavtrykket fra ulike aktiviteter og produkter er, og hvilke tiltak som kutter mest utslipp.

I denne artikkelen forsøker vi å komme med en liste med forslag til de mest effektive tiltakene man kan gjøre i hverdagen, som vil gjøre at man lever litt mer miljøvennlig.

1. Påvirk andre og skap fellesskap

Vi trenger store samfunnsmessige endringer, og de får vi til om vi fortsetter med å ha en samtale om klima i offentligheten og i det private. I følge en undersøkelse gjort av The Guardian, blant 380 av verdens ledende klimaforskere, er det mest effektive klimatiltaket å stemme på de politikerne som er villige til å gjøre effektive klimatiltak.

Gjør dette:

Bruk muligheten dint til å stemme ved valg
Delta i samtaler om klima og bærekraft med folk rundt deg
Meld deg inn i en miljøorganisasjon,
Påvirk andre ved å vise hva du selv får til.

Lag deg gode vaner i hverdagen - kan du av og til la bilen stå til fordel for sykkelen? Foto: Lars Verket

2. Reis mer klimavennlig

Nordmenns fotavtrykk for transport er på 2,8 tonn CO2 per år. Det er et mindretall av jordas befolkning som står for utslippene knyttet til fly. 89 prosent av verdens befolkning har aldri flydd, mens nordmenn flyr veldig mye! Det totale flyutslippet per nordmann er ca dobbelt så stort som i både Sverige, Tyskland og Frankrike.

En enveis flyreise fra Oslo til Bangkok gir et utslipp på 2,3 tonn CO2 for en person, som er nesten hele karbonbudsjettet for et helt år. Og å dra på Cruise i Karibien for en nordmann vil slippe ut 4,74 tonn, medregnet fly- og skipsreise.

Gjør dette:

Ved å velge bilfrie reiser til jobb kan du redusere klimagassutslippene dine med 0,24 tonn Co2 i året.

I hverdagen handler det om å lage gode vaner. Bor du nært nok til arbeidsplassen til at du kan sykle eller gå? Kanskje kan en el-sykkel gjøre det mer overkommelig? Kan du bruke barneseter eller sykkelhenger for å hente og levere barn? Kan kollektivtransport være løsningen for deg? Kanskje en kombinasjon av bil til en park-and-ride-parkering kan gjøre det lettere, om du bor for langt unna bussaksene?

Ved å redusere antallet utenlandsflyreiser kan nordmenn i snitt redusere utslippene med 0,75-1,13 tonn i året.

Vurder derfor å gjøre noe annerledes i ferien enn den typiske langturen med fly. Kanskje kan du dra på mange spennende eventyr i nærmiljøet, Norgesferie, togferie eller lignende. Dersom du må ta fly, vurder om du kan reise sjeldnere og bli lenger, i stedet for flere korte turer. Sjekk ut denne gode "planleggeren" for mer klimavennlige reiser. Og her finner du kllimaavtrykk fra ulike transportmetoder.

Egenfiska makrell fra Randøya er langt mer klimavennlig enn oppdrettslaks. Foto: Kine Beate Øynes.

3. Spis mer klimavennlig

Nordmenns forbruk knyttet til mat og drikke er på 2,1 tonn CO2 per år . Mange tenker ikke så mye over hvor klimavennlig maten de spiser er, og med enkle grep kan du faktisk gjøre en stor forskjell her. Utslipp fra mat utgjør nesten 30 % av klimagassutslippene fra det private forbruket til nordmenn.

Gjør dette:

Kutte inntak av kjøtt. Gjennomsnittlig kan nordmenn redusere utslippene med 0,64-1,2 tonn årlig ved å spise mindre kjøtt. En kjøttfri middag reduserer klimagassutslippene anslagsvis med 0,5 kg.

Faktisk spiser nordmenn mye mer kjøtt enn det som er anbefalt for helsa. Helsedirektoratet anbefaler at mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt begrenses til 500 gram per uke eller ca 26 kg i året. Dette tilsvarer 2–3 middager og litt kjøttpålegg per uke. I 2022 spiste nordmenn 74 kg kjøtt per person i året.

Man trenger ikke bli vegetarianer for å gjøre en forskjell. Dersom du følger de nordiske kostholdsrådene vil du kunne redusere utslippene dine med 0,64 tonn CO2 per år. Spis litt færre kjøttmåltider i løpet av en uke, og vær bevisst på hvilke kjøttprodukter du velger. Det er store forskjeller på hvor mye klimagassutslipp man sparer basert på type kjøtt, hvordan kjøttet er fremstilt og hvor mye man spiser. Dersom du skal spise kjøtt vil det være mye bedre for klimaet å spise viltkjøtt fremfor kjøtt fra storindustri.

Her kan du finne informasjon om klimaavtrykket til ulike matvarer.

Bruk maten du har kjøpt. Halverer du matsvinnet ditt, vil du kunne redusere klimagassutslippene dine med 0,07 tonn per år.

I Kristiansand kaster hver innbygger 42 kg mat som burde vært spist i året (2022). Det er også dyrt å kaste så mye av maten vi kjøper. En familie på fire kaster spiselig mat for 14 000 kroner per år.

Finn gode tips til å redde mat for eksempel hos Spis opp maten eller Mattvett.

Spis sesongens mat.

Lokalt produsert mat, fra den aktuelle sesongen, har mindre karbonavtrykk knyttet til transport og lagring. Dersom du spiser mer sesongbasert får du et spennende og variert kosthold og matvarer er ofte billigere når de er i sesong. Sjekk ut denne kalenderen for å se hvilke matvarer som er i sesong.

Kjøp bruktklær i stedet for nye klær om du kan. Foto: Kari Byklum

4. Forbruk mindre

Fotavtrykket til nordmenn knyttet til forbruk, fritid og tjenester er på 1,4 tonn CO2 per år. Forbruket vårt av ting og tang fører til enorme klimagassutslipp ved produksjon, transport og kast. Kles- og skoindustrien står for 10 prosent av verdens klimautslipp. Siden 1990 har nordmenn fordobla forbruket vårt. Derfor er det å bruke tingene sine lenger og handle mindre nytt et godt tiltak.

Gjør dette:

Kjøp mindre: Gjennomsnittlig kan man redusere 0,69 tonn i Co2 utslipp om man kjøper færre forbruksvarer og varer med bedre produksjonsprosesser. Kjøper du bare 5 nye klesplagg i året kan du spare 0,17 tonn CO2 per år.
Reparer, og ta vare på det du har - Veldig mange ting kan repareres med enkle grep. Her finner du gode tips til hvordan du reparerer klær. Om du ikke klarer det selv, kan du benytte deg av en av de mange flinke reparatørene vi har i området. Du finner dem på Gjenbruksguiden Kristiansand.
Lån, bytt og del produkter som du ikke trenger hver dag. Det finnes flere nye konsepter med bedrifter som tilbyr utlån av ulike produkter.
Kjøp brukt! Bruktmarkedet har vokst enormt de siste årene, og i dag finnes det mange gode muligheter for å få tak i det du trenger brukt.
Vær en mer bevisst forbruker - kjøp bare produkter av god kvalitet slik at de varer lenge. Vær kritisk til svært billige produkter fra utenlandske nettbutikker. De er ofte av dårlig kvalitet, og ikke slik de ser ut på nettsiden.

Tips til hvordan du kan gjøre mer klima- og miljøvennlige innkjøp.

"Jeg vil ikke være med på kjøpefesten"

Stige og malingsspann fremfor nymalt blå vegg

Vi pusser opp mye, og klimautslippene til oppussing i Norge tilsvarer klimautslippene fra alle innenriks flyreiser i Norge. Foto: Suriya KK.

5. Puss opp mindre:

Nordmenn elsker å pusse opp, og klimautslippene til oppussing tilsvarer klimautslippene fra alle innenriks flyreiser i Norge. Nordmenn har et gjennomsnittlig fotavtrykk på 1 tonn CO2 knyttet til bolig hvert år. I tillegg kommer bruk av jordens ressurser, utslipp av kjemikalier osv. Selv om mange pusser opp for å få mer miljøeffektive hus er det ikke nødvendigvis positivt for karbonavtrykket. Ofte kommer ikke miljøgevinsten før det har gått veldig mange år. Det mest miljøvennlige er det vi allerede har, fordi det krever så mye å lage nytt.

Gjør dette:

Reduserer du unødvendig oppussing og nye møbler med 75 prosent vil du kunne redusere klimagassutslippene dine med 0,12 tonn i året. Vurder om det du har kan være godt nok en stund til. Gjør reparasjoner og hold boligen i god stand, slik at det du har kan vare lenger.
Kan du eventuelt gjøre en mindre overflate-oppussing i stedet for renovering?
Kan noen av materialene gjenbrukes i stedet for at alt må skiftes ut?
Bruk miljømerkede produkter og materialer.
Velg tidløse løsninger som du kan like lenge i stedet for å følge trendene.

Er det mitt ansvar?

Det er ikke slik at vi kan nå klimamålene bare ved at enkeltmennesker gjør livstilsendringer. Det må også gjøres store samfunnsendringer både strukturelt, politisk og kulturelt. Innsatsen må være et fellesarbeid i hele samfunnet, og vi trenger systemer og retningslinjer som sørger for dette. Det er likevel viktig at vi som enkeltpersoner gjør en innsats. 60 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra husholdningers forbruk. Dersom alle gjør litt vil vi oppleve store endringer. I tillegg er det slik at dersom alle jobber for å gjøre endringer i sin hverdag, vil vi beholde en interesse og et fokus på klima som tema i samfunnsdiskursen. Dette kan bidra til kulturendringer og at folk flest kan bli mer positive til å godta endringene det er behov for.

Ikke jobb deg i hjel med å få til en perfekt klimavennlig hverdag. Men velg deg ut noen områder der du tror at du kan gjøre en forskjell. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt!

Det offentlige må også gjøre tiltak

En stor del av det forbruksbaserte fotavtrykket til nordmenn, som ikke er regnet med i de 7,8 tonnene, er tjenestene det offentlige tilbyr. Altså utslippene fra statlige og kommunale tjenester som barnehager, skole og utdanning, helsetjenester, forsvar og politi, veier og infrastruktur, og mer. Disse utslippene er jo også en del av hverdagen vår, men som privatpersoner ikke styrer selv. I følge Framtiden i våre hender, var disse utslippene i 2020 på 3,3 tonn CO2 per person per år.

Derfor er det utrolig viktig at det offentlige arbeider med å redusere utslippene der det er mulig. Kristiansand kommune har de siste årene jobbet med å strukturere klimaarbeidet i kommuneorganisasjonen, gjennom Miljøfyrtårnsystemet, klimabudsjett og mål og indikatorer for klimautslipp. Kommunen jobber systematisk med å senke utslippene i alle deler av kommunen, men det er fremdeles en stor jobb som gjenstår.

Publisert: 9. januar 2025 14:48
Oppdatert: 10. januar 2025 14:10

Design: Tress Design | Webløsning: Monoform